Tanker, meninger og en liten oppdatering fra Serbia

Serbia er et land i Sør-øst Europa, og sentralt i Balkan. Serbias Beograd var hovedstaden i det falne jugoslavia, og grunnet dette, ligger store deler av Serbia langt tilbake i tiden, og bærer store tydelige sår av bombingen som blant annet NATO sto bak på slutten av 90-tallet.


Ikke bare i bygninger og infrastruktur er skadet, men tankene og mentaliteten til innbyggerne i Serbia. Landet som har i overkant av 7 millioner innbyggere, står nå foran det som blir et avgjørende politisk valg, et valg som avgjør framtiden til flere en bare dem selv. Dette valget kan bli et vendepunkt, enten til godt, eller til vondt.
Valget i år står mellom det som er nærliggende det rødgrønne alternativet som nå er i Norge, som per nå også sitter med flertallet i Serbia, mot et sterkt høyreekstremistisk miljø blandet med utlranasjonalister i det radikale partiet, som møter mye støtte i folket. Mange utenlandske journalister, politikkere og andre har spurt seg hvorfor de høyreorienterte møter så mye støtte nå som Serbia har vært på bedringens vei den siste perioden. Både på utdanning, arbeid, infrastruktur og helhetlig økonomisk.
Jeg har mine egne teorier og meninger, som jeg har bygd opp etter å ha vært bosatt her, i arbeid, det siste halve året.
Serbia bærer for tiden flere virus, dårlig økonomi, en arbeidsledighet som er så høy at det er et syvsifret antall mennesker uten arbeid og mangelen på framtidshåp fra den yngre generasjonen. Dette er alle virus som styrkes av hverandre, summen av dem bygger frykt, frustrasjon og sinne. Dette er med å utvikle langvarige sykdommer. Landet viser klare symptomer på at nasjonalisme bygger seg opp, hat mot systemet, politikere, markante samfunnsfigurer og boikott av valg.

Dette er noen av faktorene som bygger på min teori, men som også bygger opp nasjonalisme og støtte til et mere høyreekstremt og ultranasjonalistisk miljø. Denne feilen har ikke det Serbiske folket råd til å gjøre nå.

Men Serbia er i vekst, økonomien har bedret seg, sakte, men den er på riktig vei. Likevel er økonomien på et lavt nivå. Velgerne ser ikke på veksten som bra, men som ikke bra nok, siden de ikke ser konkrete resultater i form av noe fysisk. I Norge sier vi ofte "penger er ikke alt", men det å kunne si dette er et virkelig luksusproblem som vi må tenke over. I Serbia er økonomien så lav at de grepene som burde tas for å gi en noenlunde akseptabel livssituasjon for pensjonister, arbeidsledige og uføre, så fjern, at den faktisk er vanskelig å få øye på i den veldig lange tunnelen.

Et feil valg i slutten av april, vil senke farten i denne tunnelen, og kanskje til og med, gjøre den lengre. Dessuten vil et feil valg skape en mer amper og aggresiv situasjon mot den delvis annerkjente republikken, Kosovo, som før tilhørte Serbia. De få ultranasjonalistene, som ennå er aktive og opprørske i Nord Kosovo, vil få ennå mer støtte og vil kanskje være åpningen til ennå mer fiendtlig aktivitet og stridigheter mot KFOR og ISAF.
Dette er små utdrag av mine tanker, men noen av de viktigste.
Valget i Serbia burde nå handle om verdiene, ikke for å sette et romantisk lys over det hele, men for at et verdivalg vil velge rettningen Serbia utvikler seg, i fysiske former og veivalg og i mentalitet.

Det Serbiske folket står ovenfår et valg som vil bestemme retning og framtid. Valget vil uansett utfall medføre utvikling. Spørsmålet er; hvilken utvikling de vil ha. I April velger de vei, og hver eneste stemme teller. Vi følger med.

Kristoffer Åsheim Johansen, AUF i Norland