Kvinner kan i Kutaisi

Hovedpoenget med turen vår til Georgia er å holde "Kvinner kan"-kurs for de unge jentene i YSG. Kurset holdes i Kutaisi, som er Georgias nest største by og ca. 3 timer fra hovedstaden, Tbilisi. Kurset startet i går, og varer frem til i kveld. Vi startet med en liten introduksjon av kurset og hvorfor vi er her, som Tonje holdt, før vi hadde noen bli-kjent-leker.

Første foredrag var "sex and gender", som hovedsaklig handlet om forskjellen på hva man er født med og hva normen i samfunnet er. F.eks. er kvinner i utgangspunktet født med forutsetninger for å få barn, mens det er samfunnet som avgjør om man er en god eller dårlig mot, ut ifra hva de mener en god eller dårlig mor gjør. Dette foredraget var det Elisabeth som holdt, og det ble lagt opp til mye diskusjoner i grupper, hvor de fleste av jentene var veldig aktivt med i diskusjonene. Påslutten av foredraget fikk jentene individuelt i oppgave å komme med en setning om noe de ønsker å forandre i samfunnet med tanke på steriotyper. Det kom da mange gode meninger, blant annet å gjøre slutt på kjønnsdiskriminering.

Neste foredrag på programmet var "demokrati og kvinnedeltakelse". Dette foredraget handlet om hvordan det er nå og hvordan det historisk har vært, både i Georgia og Norge. Fra YSG var det lederen Ana som snakket, og fra AUF var det Indra. I dette foredraget fikk vi blant annet vite at kvinner får 50% lavere lønn enn menn i Georgia, også hvis de er i samme type stilling(f.eks. som lærer på samme skole).

Siste foredraget på lørdag handlet om kommunikasjon og hvordan holde en tale. Foredraget ble holdt av Kamzy. Hun gav jentene 10 punkter om kommunikasjon og tale, og jentene noterte flittig. Til slutt fikk jentene i oppgave å skrive hver sin tale, som skulle holdes dagen etter.

Maten denne dagen var tradisjonell georgisk mat, som f.eks. khachapuri. Vi fikk også smake på estragon-kurs, som har en svært spesiell smak, men som er god bare man blir vandt til den.

I løpet av dagen har vi blitt bedre kjent med jentene, særlig da vi var ute og spiste middag og danset. Det var mulig å ønske seg sanger på stedet vi var, så vi ønsket oss Single ladies og Who run the world? av Beyonce. Dette er også sanger vi har sunget gjennom hele turen, så det ble god stemning i gjengen vår da disse sangene ble spilt. Vi prøvde å ønske oss Fairytale med Alexander Rybak, men den hadde de ikke, og det var faktisk mange som ikke engang hadde hørt den før, selv om Georgia er med i Eurovision Songcontest.

Bildet: Kamzy holder innledning om kommunikasjon og hvordan man skal holde en tale.

Skrevet av: Tonje, Kamzy, Indra og Elisabeth

Garmajoba!

Vi fikk den gleden av å dra til Georgia på vegne av AUF, hovedsaklig for å holde "Kvinner kan"-kurs for søsterorganisasjonen vår, YSG. Reisen startet klokka 10:00 norsk tid, og vi var fremme 03:15 georgisk tid, etter blant annet 7 timer venting i München hvor vi hadde tid til å bli godt kjent med hverandre. Da vi gikk gjennom passkontrollen i Tbilisi og fikk stempel i passet, fikk vi også utdelt hver vår lille flaske med vin som en gave fra Georgia. På flyplassen ble vi plukket opp av våre sosialdemokratiske venner i YSG og kjørt til hotellet for å sove litt etter en lang reise.

I de siste ni årene har Georgia hatt en president som har dominert veldig i politikken. Blant annet har han brukt mye ressurser på å bygge estetisk pene bygninger som er svært synlige i bybildet. For litt siden var det valg i Georgia, og resultatet ble da at det blir et skifte i posisjonene i mai. Vi ser positivt på skiftet og gleder oss til å følge YSG og Georgia videre.

I dag skal vi på en bysightseeing og møte sentralstyret i YSG før vi drar videre til Kutaisi, hvor "Kvinner kan"-kurset skal holdes lørdag og søndag. Garmajoba betyr forresten hei på georgisk.

Bildet viser gata hotellet vårt i Tbilisi ligger. I denne gata er også kontoret til YSG.

Skrevet av: Indra Grepp Kristoffersen, Tonje Kristensen, Khamshaijny Gunaratnam og Elisabeth Wickstrøm Åkredalen

Tanker, meninger og en liten oppdatering fra Serbia

Serbia er et land i Sør-øst Europa, og sentralt i Balkan. Serbias Beograd var hovedstaden i det falne jugoslavia, og grunnet dette, ligger store deler av Serbia langt tilbake i tiden, og bærer store tydelige sår av bombingen som blant annet NATO sto bak på slutten av 90-tallet.


Ikke bare i bygninger og infrastruktur er skadet, men tankene og mentaliteten til innbyggerne i Serbia. Landet som har i overkant av 7 millioner innbyggere, står nå foran det som blir et avgjørende politisk valg, et valg som avgjør framtiden til flere en bare dem selv. Dette valget kan bli et vendepunkt, enten til godt, eller til vondt.
Valget i år står mellom det som er nærliggende det rødgrønne alternativet som nå er i Norge, som per nå også sitter med flertallet i Serbia, mot et sterkt høyreekstremistisk miljø blandet med utlranasjonalister i det radikale partiet, som møter mye støtte i folket. Mange utenlandske journalister, politikkere og andre har spurt seg hvorfor de høyreorienterte møter så mye støtte nå som Serbia har vært på bedringens vei den siste perioden. Både på utdanning, arbeid, infrastruktur og helhetlig økonomisk.
Jeg har mine egne teorier og meninger, som jeg har bygd opp etter å ha vært bosatt her, i arbeid, det siste halve året.
Serbia bærer for tiden flere virus, dårlig økonomi, en arbeidsledighet som er så høy at det er et syvsifret antall mennesker uten arbeid og mangelen på framtidshåp fra den yngre generasjonen. Dette er alle virus som styrkes av hverandre, summen av dem bygger frykt, frustrasjon og sinne. Dette er med å utvikle langvarige sykdommer. Landet viser klare symptomer på at nasjonalisme bygger seg opp, hat mot systemet, politikere, markante samfunnsfigurer og boikott av valg.

Dette er noen av faktorene som bygger på min teori, men som også bygger opp nasjonalisme og støtte til et mere høyreekstremt og ultranasjonalistisk miljø. Denne feilen har ikke det Serbiske folket råd til å gjøre nå.

Men Serbia er i vekst, økonomien har bedret seg, sakte, men den er på riktig vei. Likevel er økonomien på et lavt nivå. Velgerne ser ikke på veksten som bra, men som ikke bra nok, siden de ikke ser konkrete resultater i form av noe fysisk. I Norge sier vi ofte "penger er ikke alt", men det å kunne si dette er et virkelig luksusproblem som vi må tenke over. I Serbia er økonomien så lav at de grepene som burde tas for å gi en noenlunde akseptabel livssituasjon for pensjonister, arbeidsledige og uføre, så fjern, at den faktisk er vanskelig å få øye på i den veldig lange tunnelen.

Et feil valg i slutten av april, vil senke farten i denne tunnelen, og kanskje til og med, gjøre den lengre. Dessuten vil et feil valg skape en mer amper og aggresiv situasjon mot den delvis annerkjente republikken, Kosovo, som før tilhørte Serbia. De få ultranasjonalistene, som ennå er aktive og opprørske i Nord Kosovo, vil få ennå mer støtte og vil kanskje være åpningen til ennå mer fiendtlig aktivitet og stridigheter mot KFOR og ISAF.
Dette er små utdrag av mine tanker, men noen av de viktigste.
Valget i Serbia burde nå handle om verdiene, ikke for å sette et romantisk lys over det hele, men for at et verdivalg vil velge rettningen Serbia utvikler seg, i fysiske former og veivalg og i mentalitet.

Det Serbiske folket står ovenfår et valg som vil bestemme retning og framtid. Valget vil uansett utfall medføre utvikling. Spørsmålet er; hvilken utvikling de vil ha. I April velger de vei, og hver eneste stemme teller. Vi følger med.

Kristoffer Åsheim Johansen, AUF i Norland

Fokus på politisk kommunikasjon på PYOs lederskole

Gjennom foredrag fra Libanons PR-ekspert Ayman Itani og Internasjonal rådgiver i AUF Mani Hussaini ble dag tre på lederskole 1 brukt til kommunikasjonsstrategi, mediekunnskap og fokus på sosiale medier.




Spesielt med tanke hvordan sosial media blir brukt under den arabiske vår, er temaet interessant. Unge spiller en unik rolle for mobilisere og for å få frem urettferdighet, særlig i land der uavhengig media står svakt.

Det er utlyst en egen facebook-konkurranse frem mot lederskole 2

Lederskole 1 i Beirut

I regi av NORAD arrangerer AUF og PYO sin første lederskole i Beirut denne helgen. Etter en periodes forprosjekt, startet AUF i 2012 opp hovedprosjektet med AUFs libanesiske søsterorganisasjon.



Gjennom det kommende året skal AUF og PYO arrangere flere lederskoler med ulike tema, for de 40 lokale lederne. Deltakerne kommer fra ulike bakgrunner og fra ulike regioner, men alle er unge fremtidige ledere.





På programmet for helgas skolering står ideologidebatt, tale og debatt- teknikk, kommunikasjonsstrategi og jentesamling.





Prosjektet er for AUF og PYO lærerikt for å utveksle erfaring om ungdomspolitikk, organisasjonskunnskap, og for lære om den politiske situasjonen i de to landene.